Starten på en kirke Juba, Sør-Sudan 19.05.2012
Jeg kom til Juba for 4 uker siden, men så mye har skjedd at det føles som jeg har vært her i flere år. Hver dag får vi oppleve Guds mektige hånd. Vi ser mennesker forlate alkoholen som har ødelagt livene deres, helbredelser og familier som blir totalt forandret når de tar i mot Jesus. Den Hellige Ånd er ikke lenger bare en teoretisk persom man leser om i Bibelen. Vi ser Hans verk i praksis når Han åpner opp menneskehjerter slik at vi kan forkynne om Jesus og jeg kjenner Han lede både føttene og munnen vår mens vi vandrer langs gatene i Juba. Fruktene vi får oppleve av arbeidet vårt på denne korte tiden i Sør-Sudan kan ikke beskrives som noe annet enn et under. Menigheten vår her i Juba teller allerede ca 70 mennesker, vi har døpt 7 nye kristne i Nilen og de 3 andre byene vi har sendt misjonærer til rapporterer også om en enorm sult etter Guds ord.
Våre 2 misjonærer i Yambio forteller om spesielt store under og tegn. De har blitt sendt til Wazandestammen hvor trolldom og animisme er en helt naturlig del av hverdagen. Nordmenn ser på dette som usivilisert overtro, men de mange heksedoktorene har en reell makt over mennesker som ikke kan bortforklares. Ved krangel om penger eller utroskap er det normalt å gå til ham for å kaste forbannelse på din fiende. I de fleste tilfeller blir denne personen syk. Noen ganger fører sykdommen til døden. Det er derfor ikke rart at våre nye kristne fra wazandestammen var redde da de skulle døpes. Heksedoktorene hadde drevet en kampanje i byen hvor de fortalte folk at de som lot seg døpe av de nye misjonærene, som har satt byen på hodet, ville drukne. Det ble et stort vitnesbyrd for hele Yambio da folk så at heksedoktorene ikke hadde makt over de som velger Gud. De kom nemlig levende opp igjen av vannet for å leve et nytt liv sammen med Jesus!
En og en til Jesus
Misjon er for mange bare statistikk, rapporter og administrasjon av budsjetter. Man glemmer fort at det handler om å lede ett og ett menneske til Jesus. En av disse sjelene er sjubarnsfaren James. Han var soldat i SPLA-militsen under den lange frigjøringskrigen mot "araberne" (Sudan). Han var ansvarlig for å henrette fanger i kompaniet sitt og det er umulig å vite hvor mange han har drept. Hans historier om voldtekter de gjennomførte egner seg ikke på trykk, men han betaler nå prisen for sine gjerninger på sin egen kropp. Den herjes av Aids og det er tydelig at han ikke har lenge igjen å leve.
Jeg kom til Juba for 4 uker siden, men så mye har skjedd at det føles som jeg har vært her i flere år. Hver dag får vi oppleve Guds mektige hånd. Vi ser mennesker forlate alkoholen som har ødelagt livene deres, helbredelser og familier som blir totalt forandret når de tar i mot Jesus. Den Hellige Ånd er ikke lenger bare en teoretisk persom man leser om i Bibelen. Vi ser Hans verk i praksis når Han åpner opp menneskehjerter slik at vi kan forkynne om Jesus og jeg kjenner Han lede både føttene og munnen vår mens vi vandrer langs gatene i Juba. Fruktene vi får oppleve av arbeidet vårt på denne korte tiden i Sør-Sudan kan ikke beskrives som noe annet enn et under. Menigheten vår her i Juba teller allerede ca 70 mennesker, vi har døpt 7 nye kristne i Nilen og de 3 andre byene vi har sendt misjonærer til rapporterer også om en enorm sult etter Guds ord.
Våre 2 misjonærer i Yambio forteller om spesielt store under og tegn. De har blitt sendt til Wazandestammen hvor trolldom og animisme er en helt naturlig del av hverdagen. Nordmenn ser på dette som usivilisert overtro, men de mange heksedoktorene har en reell makt over mennesker som ikke kan bortforklares. Ved krangel om penger eller utroskap er det normalt å gå til ham for å kaste forbannelse på din fiende. I de fleste tilfeller blir denne personen syk. Noen ganger fører sykdommen til døden. Det er derfor ikke rart at våre nye kristne fra wazandestammen var redde da de skulle døpes. Heksedoktorene hadde drevet en kampanje i byen hvor de fortalte folk at de som lot seg døpe av de nye misjonærene, som har satt byen på hodet, ville drukne. Det ble et stort vitnesbyrd for hele Yambio da folk så at heksedoktorene ikke hadde makt over de som velger Gud. De kom nemlig levende opp igjen av vannet for å leve et nytt liv sammen med Jesus!
En og en til Jesus
Misjon er for mange bare statistikk, rapporter og administrasjon av budsjetter. Man glemmer fort at det handler om å lede ett og ett menneske til Jesus. En av disse sjelene er sjubarnsfaren James. Han var soldat i SPLA-militsen under den lange frigjøringskrigen mot "araberne" (Sudan). Han var ansvarlig for å henrette fanger i kompaniet sitt og det er umulig å vite hvor mange han har drept. Hans historier om voldtekter de gjennomførte egner seg ikke på trykk, men han betaler nå prisen for sine gjerninger på sin egen kropp. Den herjes av Aids og det er tydelig at han ikke har lenge igjen å leve.
Dette var James sitt tidligere liv (Illustrasjonsfoto)
Hans bror var den første som tok i mot Jesus her i Juba, også han en krigsveteran og erfaren drapsmann. Da James så at han momentant forandret livet sitt og forlot alkoholen ville også han ta i mot Jesus. Det var en rørende opplevelse å se gleden i ansiktet hans da den spinkle kroppen ble døpt. Han sier at han har fred med minnene fra alt det grusomme han har gjort fordi han vet at han er tilgitt. Han frykter heller ikke døden som banker på døren og han gleder seg til å flytte til himmelen hvor det ikke er smerte, sorg eller vonde minner.
James døpes i Nilen av pastor Anyasi for å leve et nytt liv sammen med Jesus. Han legger bak seg et liv med vonde minner som soldat og bøddel.
Å bære korset
Som misjonær er man forpliktet til å "elske din neste som deg selv". Det er et absolutt krav for jobben dersom man skal lede andre mennesker til Jesus. Men med kjærlighet følger også smerte. Det gjør vondt å se noen ta i mot budskapet med glede, forandre livene sine for deretter å falle tilbake igjen til fyll og vold. Det smerter å høre Susan fortelle om den alkoholiserte mannen som slår henne og det er ikke behagelig å se sårene til Evelyn etter at hun har blitt pisket fordi hun kom litt for sent hjem en kveld etter et besøk hos oss misjonærer. Hennes bror som ikke liker at hun har blitt mer selvstendig etter å ha begynt i kirken vår mente at det var på tide å sette henne på plass.
Det er vanskelig å la være å bli mannsfiendtlig av å se det som foregår rundt oss. Historiene om Evelyn og Susan er på ingen måte spesielle. Vi har ikke tall på hvor mange kvinner vi har bedt for etter at de har fortalt oss om alkoholiserte, voldelige og utro ektemenn. Mennene drikker opp det de har av penger mens kvinnene på sin side gjør det de kan for å holde liv i familien. De tar i mot evangeliet om Jesus med glede mens mennene ikke kan ydmyke seg til å be om tilgivelse for sine mørke synder.
Som misjonær er man forpliktet til å "elske din neste som deg selv". Det er et absolutt krav for jobben dersom man skal lede andre mennesker til Jesus. Men med kjærlighet følger også smerte. Det gjør vondt å se noen ta i mot budskapet med glede, forandre livene sine for deretter å falle tilbake igjen til fyll og vold. Det smerter å høre Susan fortelle om den alkoholiserte mannen som slår henne og det er ikke behagelig å se sårene til Evelyn etter at hun har blitt pisket fordi hun kom litt for sent hjem en kveld etter et besøk hos oss misjonærer. Hennes bror som ikke liker at hun har blitt mer selvstendig etter å ha begynt i kirken vår mente at det var på tide å sette henne på plass.
Det er vanskelig å la være å bli mannsfiendtlig av å se det som foregår rundt oss. Historiene om Evelyn og Susan er på ingen måte spesielle. Vi har ikke tall på hvor mange kvinner vi har bedt for etter at de har fortalt oss om alkoholiserte, voldelige og utro ektemenn. Mennene drikker opp det de har av penger mens kvinnene på sin side gjør det de kan for å holde liv i familien. De tar i mot evangeliet om Jesus med glede mens mennene ikke kan ydmyke seg til å be om tilgivelse for sine mørke synder.
Det er ikke enkelt å være kvinne i Sør-Sudan. Evelyn (stående) ble pisket fordi hun kom litt for sent hjem en kveld. Hun var den første som ble døpt i Juba og er en av lederne i menigheten. Dersom hennes brødre ikke klarer å blokkere henne håper vi at hun kommer til neste Misjonsskole i august.
Hverdagen har heller ikke vært enkel. Budsjettet vårt var i utgangspunktet lite og vi hadde ikke regnet med at matprisene skulle doble seg av krigen som har brutt ut i grenseområdene til Sudan. Store deler av oppholdet har vi spist et halvt måltid til dagen. Vi har også slitt med diarè fordi vi ikke har hatt penger til medisiner. Det har vært en utfordring å vandre rundt i 35 grader for å evangelisere uten næring i kroppen. Jeg husker spesielt godt følelsen av å gå forbi en finere restaurant og se på rike handelsmenn mens de bare spiste halvparten av maten de bestilte. Det hadde nok vært mulig å tatt en telefon til familie i Norge for å løse alle mine pengeproblemer, men hvordan skulle jeg hatt troverdighet dersom jeg selv stilte min egen sult samtidig som jeg lot mine afrikanske misjonærkolleger fortsette å sulte? Dessuten er jeg takknemlig for opplevelsen. Jeg er stolt over å si at vi løste oppdraget og fikk jobben gjort. Vi har plantet 4 levende menigheter i Sør-Sudan med over 200 nye kristne. Nå vet jeg også hva det vil si å sulte, noe mange afrikanere lever med mesteparten av livet. Jeg har dessuten mange morsomme historier om hvordan man håndterer plutselig diarè mens man taler og hva som skjer når man blir lurt av det som man trodde bare var luft i magen. Vi har spøkt med at vi skal forsøke å prute på bussprisen under hjemreisen siden vi er atskillige kilo lettere enn da vi kom.
Å velge å følge et misjonskall er det beste valget du kan ta. Men det er på ingen måte luksuriøst eller romantisk. Det er et enormt behov på misjonsmarken for mennesker som kan synge den kjente strofen nedenfor, og samtidig virkelig mene det. Det er min daglige bønn til Gud at jeg en dag får jobbe sammen med mange slike misjonærer.
Å Majestet! Eg bøyer kne
Eg legg mitt alt, mi ære, ned
I opphøgd prakt går ei min veg
Mitt liv for deg, min Majestet
Hva nå?
Arbeidet i Sør-Sudan er på ingen måte ferdig. Det er nå det begynner. Vi hadde ikke i noen av våre planer forutsett de enorme fruktene av bare 1 måneds praksis fra misjonærelever. Vi hadde kalkulert med å sende 1-2 kongolesiske misjonærer hit fra og med juli, men evangeliet sprer seg som ild i tørt gress. De nye kristne forkynner for alle sine venner og situasjonen er helt ute av vår kontroll. Vi blir minnet på at Den Hellige Ånd ikke lar seg kontrollerer og at starten på den kristne kirke heller ikke var resultat av en beslutning på et eldste- eller kirkemøte. Det er et umiddelbart behov for å sende 4 misjonærer for å ta seg av de nye menighetene våre. De nye kristne har ingen kunnskaper om hva det vil si å leve som kristen, de fleste av dem har ikke en gang en bibel. Det eneste de eier er gleden av å være frelst.
Å velge å følge et misjonskall er det beste valget du kan ta. Men det er på ingen måte luksuriøst eller romantisk. Det er et enormt behov på misjonsmarken for mennesker som kan synge den kjente strofen nedenfor, og samtidig virkelig mene det. Det er min daglige bønn til Gud at jeg en dag får jobbe sammen med mange slike misjonærer.
Å Majestet! Eg bøyer kne
Eg legg mitt alt, mi ære, ned
I opphøgd prakt går ei min veg
Mitt liv for deg, min Majestet
Hva nå?
Arbeidet i Sør-Sudan er på ingen måte ferdig. Det er nå det begynner. Vi hadde ikke i noen av våre planer forutsett de enorme fruktene av bare 1 måneds praksis fra misjonærelever. Vi hadde kalkulert med å sende 1-2 kongolesiske misjonærer hit fra og med juli, men evangeliet sprer seg som ild i tørt gress. De nye kristne forkynner for alle sine venner og situasjonen er helt ute av vår kontroll. Vi blir minnet på at Den Hellige Ånd ikke lar seg kontrollerer og at starten på den kristne kirke heller ikke var resultat av en beslutning på et eldste- eller kirkemøte. Det er et umiddelbart behov for å sende 4 misjonærer for å ta seg av de nye menighetene våre. De nye kristne har ingen kunnskaper om hva det vil si å leve som kristen, de fleste av dem har ikke en gang en bibel. Det eneste de eier er gleden av å være frelst.
Noen av våre nye kristne i Juba. De har en herlig glede over å være frelst.
Det er min bønn at CELPAs ledelse, PYM og norske menigheter skal legge all politikk og byråkrati til side for å finne gode løsninger på hvordan vi skal hjelpe Sør-Sudan. Jeg ber også om menigheter og enkeltpersoner i Norge som vil si seg villige til å bygge kirker eller støtte en kongolesisk misjonær. De er billige i drift da 1500 kroner pr måned er tilstrekkelig samtidig som de er selvstendige etter 1 år fordi de trenes opp til å skaffe seg en biinntekt gjennom småhandel. Men mest av alt er det mitt ønske at alle som brenner for at mennesker skal få forandret sine liv av Jesus husker å be om at de nye kristne i Sør-Sudan må bli bevart fra alle farer og fristelser.
"Løft deres øyne og se markene, de er alt hvite til høst!" (Johannes 4:35)
Kristian Bregård, Zion Bryne, kbregard@gmail.com
"Løft deres øyne og se markene, de er alt hvite til høst!" (Johannes 4:35)
Kristian Bregård, Zion Bryne, kbregard@gmail.com
