Kristian Bregård, Zion Bryne (bregaard@yahoo.no) Ariwara, DR Congo 06.01.12

Døden er rundt meg

Jeg har fått møte døden flere ganger den siste tiden. Det første møtet skjedde etter at det kom et sendebud til kirken med en nødmelding. Her hvor døden er en del av livet kaller ikke folk på ambulansepersonell når den kommer for å hente folk hjem. Deres umiddelbare reaksjon er å kalle på pastoren slik at han kan be for den døende. En mann i 50-årene hadde gått til flere leger og klaget på vondt i brystet den siste tiden. Legene hadde fortalt ham at ingenting feilet ham. Mest sannsynlig fordi de visste at denne fattige mannen aldri ville klare å betale for behandlingen. Da vi kom lå han for døden og kunne ikke snakke. Synet som møtte oss på dødsleiet var en utmagret og desperat mann som lå i sin egen avføring og kjempet for å puste. Med familien rundt ham i den varme jordhytten fikk vi bedt om at Jesus måtte hente ham hjem til seg før han trakk sitt siste pust.

I skrivende stund har døden rammet oss enda nærmere. Jeg skrev i forrige nyhetsbrev om den AIDS-syke gutten som jeg ikke så meg råd til å betale sykehusopphold for i Uganda. Papi var den eneste sønnen til en enke som har hatt mange prøvelser i livet. Pastoren tok ham derfor til seg som sin egen sønn og ga ham tjeneste i kirken som diakon blant de yngste ungdommene. Han var en meget blid gutt med et varmt hjerte som gjorde ham godt likt. De bare føttene hans tuslet hver dag over kirkegolvet for å hente te til gjester og bære stoler før bønnemøtene. I romjulen kollapset han uten forvarsel og det var ikke noe legene kunne gjøre for ham. Dødsbudskapet ble gitt til kirken av pastoren etter dagens morgenmøte.

Papi (til venstre) og Didi elsket å snekre sammen. Didi  fikk æren av å snekre kisten til sin beste venn.


Papi får ingen gravstein eller prangende blomsterkrans. En enkel jordhaug med en vissen kvist som markerer hvor han hviler er vitnesbyrdet om hans grav. Det korte livet hans var et liv i tjeneste for andre og nå får han en tjeners begravelse. Det er hjerteskjærende å stå ved graven og se den spinkle kroppen hans bli senket i jorden og høre smerteskrikene fra hans mor som nok en gang har fått fylt hjertet sitt med sorg. Det er vondt å se henne i øynene når den eneste hjelpen jeg har gitt hennes sønn er noen dollar til den hjemmesnekrede kisten. Men det er stort å høre hele menneskemengden juble av glede når pastor Matenda roper det lungene hans kan bære at «Jesus er oppstandelsen og livet. Den som tror på Ham, skal leve om han enn dør!» (Johannes 11:25) Og etter at vår venn Papi har blitt lagt i jorden kommer to barn bort til meg og vil leke. De tenker ikke over at jeg nettopp har hatt et nytt møte med døden. Livet går nemlig videre i Kongo. På samme måte som det går videre for Papi. Tutaonana Papi! På Gjensyn Papi!

Misjonærlivets oppturer
Misjonærlivet består av dype daler og høye topper. En av toppene var en reise til landsbyen Ingbokolo på 1.juledag. For å komme dit må man forsere 36 km med motorsykkel på kongolesiske veier, soldater, veisperringer og korrupt politi. Etter at disse hindringene var forsert ble vi møtt av pastor Kepo, som også er en av misjonærkandidatene til Sør-Sudan. For 2 år siden samlet han sammen et par venner og startet en bønnegruppe. De hadde ikke noen formell kirke å tilhøre, men hadde bare et ønske om å samles for å be sammen. Da jeg talte der på 1.juledag var det minst 200 tilhørere under de enkle stokkene og presenningene. Kepo er ikke som andre kongolesere. Han er en stillfaren type som ikke sier så mye og ved første øyekast er det vanskelig å se for seg at denne typen leder en menighet som har eksplodert. Når de andre misjonærelevene bedriver tiden med å fortelle historier trekker han seg ofte unna for å be i stillhet. Det er tydelig at mirakler utrettes gjennom bønn!

De kongolesiske veiene var bedre i kolonitiden. Her har vi punktert og må gå til nærmeste landsby.

Arbeidsoppgaver:

Elev ved en kongolesisk misjonærskole i Ariwara, Kongo desember 2011-mars 2012 

Misjonærpraksis i Sør-Sudan april – mai 2012

Bygging av skole i det krigsherjede Mahagi i Ituri-provinsen

Oppfølging av menighetene til CELPA i Ituri-provinsen

Oppfølging av evt nystartet arbeid i Sør-Sudan